Hva startet dominoeffekten i Nord Afrika?
I Egypt, Tunisia og Libya har det vært opprør mot regime. Befolkning har krevet/ krever bedre levekår med demokrati.
“Opprør kan defineres som “voldelig reisning mot myndighetene eller andre makthavere. Et mindre opprør kalles gjerne oppstand eller opptøyer, mens et større opprør kan utvikle seg til en borgerkrig eller væpnet revolusjon.” (Wikipedia) Hvorfor har det vært opprør i Libya, Tunisia og Egypt?
Dyttet dominobrikken
Opprøret i Tunisia i desember ble utløst da en grønnsaksforhandler tente på seg i desperasjon, fordi han ikke hadde papirene i orden. Mannen med navnet Mohammed Bouazizi skal ha hatt ansvaret å forsørge sin familie inntil han fikk problemer med de lokale myndighetene. Etter å ha blitt trakassert og slått på åpen gate av en kvinnelig politibetjent, skal han ha forsøkt å klage til guvernøren, men uten nytte. I følge NRK nyheter bestemte Bouazizi seg for å markere sin totale frustrasjon for siste gang etter fornedrelsen. Det ble også uttrykt at 26-åringen dynket seg i parafin utenfor det lokale rådhuset på hovedgaten, og satte fyr på seg selv. Dette ble en inspirasjonskilde for opprørene og demonstrasjonene som spredde seg til resten av landet og senere Egypt og deretter Libya.
Korrupsjon gjennom naturressurser
Utstrakt korrupsjon er mye av årsaken til det voldsomme opprøret i store deler av den arabiske verden, som i Tunisia, Egypt og Libya, mener styrelederen i organisasjonen i Transparency International. Formuen til politiske ledere med diktaturstyre har ofte sine røtter av inntektene fra naturressursene. Ved en følge av dette lever store deler av befolkningen i fattigdom. Folk legger merke til at de nasjonale naturressurser blir utvunnet og eksportert, men inntektene kommer ikke landet til gode. Hovedsakelig er det vestlige forretningsforetak som kjøper avgang til disse naturressursene og som aksepterer å betale bestikkelser. Dette skjer i den del av verden som sitter på 2/3 av oljereservene og nesten halvparten av gassreservene. Folkets håp er tiltak mot korrupsjon.
Arbeidsledigheten fører til dårlige levekår
I den arabiske verden stiger befolkningstallet og det samme gjør arbeidsledigheten. Land som Libya, Tunisia og Egypt er hardt rammet av finanskrisen fra 2008, hvilket som har ført til at flere mennesker har blitt sagt opp. Likevel var det en høy økonomisk vekst på 2000-tallet, men veksten er dårlig fordelt. I og med at velutdannede mennesker som skal forsørge sin familie ikke får skaffet seg arbeid, bruker de sin kunnskap og energi til demonstrasjoner og opprør i håp om å oppnå en bedre framtid. Flertallet av befolkningen har dårlige levekår på grunn av personlig økonomi.
Høye matpriser
I følge Aftenposten har finanskrisen vært en utløsende faktor for opprørene, som blant annet har påvirket matprisene. De stigende matprisene har resultert med at menneskene som er preget av fattigdom kun har måttet fokusere på de essensielle levekårene. På bakgrunn av at Libya, Tunisia og Egypt hovedsakelig består av ørken og dyrkemulighetene er knappe, er landene nødt til å importere. Etter finanskrisen innførte flere bedrifter en prisøkning på blant annet matvarer, som førte til at importeringen og transporten av matvarer ble dyrere.
Undertrykkelsen
Den mest forhatte delen av regimet er i følge NUPI den undertrykkelsen som befolkningen daglig opplever. NUPI hevder også at dette er delvis et undertrykkingsapparat som er blitt pumpet opp med vestlig økonomisk støtte. Det høye antallet politifolk (både sikkerhetspoliti og det hemmelige politi) innenfor innenriksdepartementene understreker undertrykkelsen.
Kampen for Demokrati
Befolkningen i Libya, Tunisia og Egypt er/ var styrt av en diktator, men ønsker demokrati. Opprørerne har som hensikt å demokratisere landene i den arabiske verden, hvilket i kontrast til diktatur, innebærer presse- og ytringsfrihet, frie valg, flerpartisystem og det resterende demokrati innebærer.
Opprøret i Tunisia ble utløst av Mohammed Bouazizi, da han markerte sin totale frustrasjon over de generelt dårlige levekårene. Opprørerne demonstrerte for demokrati og mot høye matpriser, korrupsjon, arbeidsledighet og undertrykkelse. Dette ble en inspirasjonskilde for resten av Tunisia og deretter den arabiske verden, dermed startet dominoeffekten. Demonstrasjoner og opprør ble reportert på både internett og tv, hvilket som gjorde at de resterende arabiske landene innså at de måtte handle for deres meninger og stå opp for det de tror på for å oppnå en bedre fremtid.
Kilder:
http://www.snl.no/Tunisia/n%C3%A6ringslivog %C3%B8konomiskutvikling
http://www.snl.no/Egypt/n%C3%A6ringslivog %C3%B8konomiskutvikling
