The environmental issues

Deep ecology is an environmental philosophy, which concludes rethinking the way that we, human beings, live and how to achieve a sustainable lifestyle. In this blog, I am going to focus on the thoughts of Arne Næss, the consequences of pollution and how this affects the wildlife. In addition, I am going to reflect on how this is connected.

Arne Næss was a Norwegian philosopher and the founders of the term “deep ecology”. This ideology combines philosophy and environmental issues. The term was intended to adjust the lifestyles of our humanity towards a sustainable world and it still is. However, few changes have been made.

According to the Encyclopedia of Earth, human factors such as population growth, consumption per person, and values have become a major influence on Earth’s climate and have caused the temperature to rise. Consequently, the animals, especially those who are endangered or threatened, will either adapt to the climate or maybe disappear for ever. Therefore it is important to minimize the consumptions, especially here in the industrial country, where we do not have to develop a country. In addition, the industrial countries have the most of the consumptions per person, and therefore the biggest responsibility. However to keep the temperature from rising, the humanity has to ask them self on a daily basis: Is my action, that pollutes, more important than the environment to the species, which also can result with their death? What are the consequences of my action? What opportunities do I have? An important aspect of the Deep Ecology is that all living creatures have the same right to live and expand their habitants. In addition to cover the basic needs. Further, you must think about the wildlife, nature and the future generations, before you make up your mind. Your decision should be based on the ethical model of consequences to follow the ideology of the Deep Ecology.

The wildlife is not only threatened by pollution, but also by overhunting. According to Searching 10, the buffalo in North America almost died out, as a result of overhunting. For a certain period the hunters were going after the horns and tusks from the African elephants and the black rhinos. Clearly, horns and tusks are not essential for us, human beings. But still, in parts of the world, the populations are not aware of the consequences and therefore are not having a sustainable lifestyle. Since the humanity is depending on food, clothing and building materials from animals and plants, we can see that in order to survive, we have to help each other.

To sum up, the deep ecology is intending to make people aware of the consequences of pollution and wanting them to adjust to nature, and to create a sustainable environment for all living organisms. The living organisms is essential for the humanity in order to survive, therefore we have to take responsibility for the planet that we live on. Overhunting and pollution is threatening their habitants, as well as their lives. Know is the time to make a change!

Etisk dilemma

I RLE gjennomgår vi og drøfter ulike etiske metoder man kan bruke i forskjellige situasjoner. Ettersom vi var på klassetur i Berlin, ble temaer i forbindelse med andre verdenskrig og Berlinmuren relevant. Dette var problemstillingen vi fikk:

 ”Du lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Du har en datter som skal begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger til rette for at hun skal komme inn på Universitetet i Berlin. Så sier imidlertid Stasi at du må bli informant for dem ellers vil ikke din datter få plassen på universitetet. Hvilket valg tar du? ”

I og med at begrepene Stasi og informant er sentrale i denne problemstillingen, vil jeg prøve å gjøre rede for hva ordene betyr. Jeg vil deretter komme inn på hva slags muligheter en har i en slik situasjon, hva de ulike valgene kan føre til og hva jeg ville gjort i denne situasjonen.

Begrepene ”Stasi” og ”Informant”

Stasi var et hemmelig politisk politi i Øst-Berlin som skulle sørge for at motstanden mot kommunismen var på det minimale fra murens oppreisning til murens fall. I følge Store Norske Leksikon antas det å ha vært over 90 000 ansatte innenfor Stasi.

I følge Store Norske Leksikon er en informant en person som man får opplysninger/informasjon fra. Det hevdes også at det var over 100 000 uoffisielle informanter som arbeidet for Stasi. Dette kunne både være om kontroversielle handlinger og meninger, men også hverdaglige gjøremål som var lite interessant for det politiske politiet å vite.

De forskjellige valgmuligheter:

Å bli informant

Ved dette etiske dilemma er det blant annet en mulighet å tyste til Stasi om kontroversielle handlinger og meninger. Som et resultat av dette ville datteren kunne få plassen på universitetet, men man ville ha utsatt de man tystet på, for å komme i fengsel, bli torturert eller i mer alvorlige sammenhenger, bli drept. Ved å følge denne tankemåten, blir konsekvensetikken brukt i form av en egoistisk handling, noe som er i strid med tankemåten til konsekvensetikeren John Stuart Mill. Dette vil kanskje føre til at Stasi får større tillit til deg og i tillegg skaper det et godt grunnlag for datterens karriere. På en annen side, er det andre mennesker i lokalsamfunnet som må lide for å være motstandere av kommunismen. Den etiske modellen pliktetikk, også kalt regeletikk, ville stått i stor kontrast med denne tankemåten. Både fordi det er en norm ikke å tyste på andre, men også fordi den ville for meg personlig ikke være hensiktsmessig på grunn av at dette ville vært en egoistisk handling. I tillegg kunne andre metoder etterlatt generelt bedre resultater som ikke ville preget livet til min familie, mine naboer, lokalbefolkningen og meg selv.

Å bli informant som gir ubetydelig informasjon

En annen mulighet i en slik situasjon er å bli informant for Stasi, men kun fortelle om hverdagens ubetydeligheter. Dette kan for eksempel være dagens gjøremål. Dette ser vi er en mulighet ettersom i boka ”Det 20.århundre, Muren i Berlin” blir fortalt om en kvinne med navnet Vera Wollenberg, som oppdager at hennes tidligere ektemann hadde levert informasjon om henne og deres samtaler i hemmelighet. Ettersom hun ikke fikk problemer med Stasi, konkluderer jeg at å bli informant, men kun fortelle uvesentlige hendelser er en mulighet. Ved å gjennomføre denne valgmuligheten, oppnår man både at datteren får en plass på universitet og at dette i tillegg vil ikke dette påvirke naboene og menneskene i lokalbefolkningen i så stor grad som å fortelle alt som informant. Den etiske modellen som er i tråd med denne valgmuligheten, er konsekvensetikk.  Det innebærer at man tenker over hva som kan skape de mest hensiktsmessige resultatene. På en annen side kan informasjonen oppfattes på en slik måte at det kan bli brukt i mot noen uskyldige.

Ikke bli informant

Den siste muligheten er at man nekter å være informant. Dette ville antageligvis resultert i at datteren ikke fikk plass på universitetet. Likevel kunne det ha vært mulig å skaffe seg arbeid istedet, avhengig av i hvor stor grad Stasi ville straffe deg. Det er også mulig at utfallet ville vært at du havnet i fengsel, på grunn av at Stasi politiet hadde mistanke om at du skjulte noe, fordi du ikke valgte å bli informant. Den positive følge av dette ville vært at du ikke er medskyldig i å få folk i fengsel, bli torturert eller drept. Du ville kunne følge dine moralske holdninger og trofasthet, selvom du blir stilt ovenfor mye press. Denne etiske modellen blir kalt pliktetikk eller regeletikk. Den innebærer at man tar utgangspunkt i normer og sine egne moralske holdninger.

Konklusjon

Jeg vil konkludere med at jeg antageligvis ville valgt å bli informant, men jeg hadde kun fortalt hverdagens ubetydeligheter. Dette er på bakgrunn av at resultatet for datteren min, naboene mine og lokalsamfunnet generelt hadde blitt mer overkommelige og sannsynligvis ville ingen eller ganske få bli utsatt for alvorlige konsekvenser sammenlignet med de to andre valgmulighetene. I tillegg til dette, hadde jeg tatt med i betraktning at jeg ikke kunne overskue konsekvensene av at jeg ikke ble informant og hvilke alvorlige konsekvenser det ville få for både min familie og bekjente. Min vurdering av denne situasjonen baserer seg på objektiv konsekvensialisme, i følge Wikipedia, tar den for seg antatt konsekvens og faktiske hendelser.

Kilder:

• http://snl.no/Stasi, sist besøkt 16.10.11
• http://no.wikipedia.org/wiki/Stasi, sist besøkt 16.10.11
• Det 20.århundre, Muren i Berlin, Libretto forlag, 1998, s. 34 og 56
• Horisonter 10, Gyldendal forlag, 2001, kap. 1